Nedenfor presenterer jeg en kort forklaring på hva som menes med inkluderende forskning, og hvordan vi har anvendt denne metoden i vårt arbeid med matematikkdidaktikk og teknologi. Refleksjonene bygger på fagfellevurderte vitenskapelige artikler vi har publisert, samt konferansepresentasjoner hvor vi har fått verdifulle tilbakemeldinger. Referanser til artikler og relevante teoretiske rammeverk er oppført i den aktuelle seksjonen av nettsiden (under publisering i januar 2026).
Inkluderende forskning er en forskningsmetode der personer med nevrodiversitet deltar som aktive medforskere i hele forskningsprosessen – ikke som informanter, men som likeverdige partnere. Målet er å forske med mennesker, ikke om dem.
I IRiMaD bygger vi på de fem kjerneprinsippene beskrevet av Johnson & Walmsley: eierskap, interesse, samarbeid, kontroll og tilgjengelighet. Disse prinsippene sikrer at forskningen utvikles på en måte som er meningsfull for medforskerne, at kommunikasjonen er symmetrisk, og at alle kan delta på egne premisser.
Våre studier viser at god kommunikasjon krever tid, struktur, ærlighet og en tydelig forståelse av hver deltakers rolle. Deltakerne understreker at «vi er alle forskjellige» og at hvert perspektiv er en ressurs for å forstå barns læring, særlig innen matematikk og teknologi.
Inkluderende forskning har også vist sin verdi i praksis: medforskere bidrar med unike perspektiver som styrker både design av aktiviteter og tolkning av observasjoner. I studier om kodeleker og romforståelse har dialogen mellom forskere og medforskere gjort det mulig å avdekke barns strategier som ellers ville blitt oversett.
Som metode er inkluderende forskning både et verktøy for bedre forskning og et bidrag til et mer demokratisk og inkluderende samfunn. Den hjelper oss å utvikle pedagogiske ressurser som kan støtte alle barn i deres daglige møte med matematikk, språk, teknologi og samhandling.